Kagyulinjen, ofte kalt den ”muntlige linjen” i Tibet, stammer fra den store yogien Tilopa, som bodde i Nord-India omkring det 10. århundre. Han ansees som grunnleggeren av linjen og i tillegg mottok han fire spesielle overførsler (tib: bka-babs-bzhi) som gjorde ham til linjeholder.
Selv om det er noen uoverensstemmelser omkring de historiske kildene når det gjelder identitetene til yogamestrene som assosieres med hver av de fire overførslene, er den vanligste consensus at deres opphav er som følger: den første av de fire kom fra Lopon Ludrub (tib: slob-dpon-klu-sgrub, skt Acarya Nagarjuna) og består av to tantraer ”Sangwa Dupa” (tib: gsang-ba-dus-pa, skt: Guhasamaja) og tantraen kjent som ”Denshi” (tib: gden bzhi). Denne overførselen omfatter også øvelsen kalt ”Illusorisk Kropp” (tib: sgyu-lus, skt: Mayadeva) og ”Overføring” (tib: phoba, skt: Samkranti). Den andre spesielle overførselen kom fra Nakpo Chopa (tib: nag-po-spyod-pa). Den omfatter tantraen "Gyuma Chenpo" (tib: sgyu-ma-chen-po, Skt: Mahamaya) og øvelsen "Bevisst Drøm" (tib: rmi-lam, Skt: Svapna).Den tredje spesielle overførselen kom fra Lawapa (tib: la-ba-pa) og heter "Demchok" eller "Korlo Dongpa" (tib: bde-mchog, khor-lo-sdompa, Skt: Chakrasamvara), og øvelsen "Klart Lys" (tib: odgsal, skt: Prabhasvara). Den fjerde kom fra Khandro Kalpa Sangmo (tib: mkha-gro-bskal-pa-bzangmo) og omfatter tantraen "Gyepa Dorje" (tib: dgyes-pa-rdo-rje, skt: Hevajra) og øvelsen "Tumo" (tib: gtum-mo, skt: Candali).
Denne læren ble gitt videre av Tilopa til yogien Naropa og ble systematisert som ”Naropas Seks Yogaer”. Disse meditasjonene er sentrale i Kagyulinjen. Ut ifra flere referanser i tekstene ser det ut til at Naropa ble født i år 956. Han ga overførselen videre til den store oversetteren Marpa som ble født i år 1000. Marpa reiste fra Tibet til India ved tre anledninger for å motta instruksjoner, reiste tilbake hver gang og spredte Dharmaen til mange tibetanere.
Marpas student, Jetsun Milarepa, født i 1033 ble en av Tibets største yogier. Livshistorien hans, som begynte med vanskelige betingelser på grunn av hans fars tidlige død, hans hevn mot sin uærlige tante og onkel, og hans påfølgende anger som førte til et ærlig ønske om å lære Dharma, er velkjent blant det tibetanske folket. Gjennom hans pågangsmot og evne til å akseptere alle omstendigheter han møtte, oppnådde han en dyp erkjennelse av slik ting virkelig er. Hans undervising er nedskrevet i ”Milarepas 100.000 sanger” og andre samlinger.
Milarepas lære ble ført videre av Gampopa, født i 1079, som også er kjent som Dakpo Largay, legen fra Dakpo. Han studerte først under Kadampatradisjonen, en gradvis og systematisk vei som omfatter Lam Rimlæren. Senere i livet møtte han Milarepa, og mens han praktiserte under ham mottok og erkjente han den sanne meningen i alle instruksjonene. Siden den tiden har linjen vært kjent som Dakpo Kagyu og inkluderer mange emner. I det 12. århundre ble den første Karmapa Dusum Kyenpa en elev av Dakpo Largay og mottok alle instruksjonene hans, både tilhørende sutra- og tantraveien. Han studerte, praktiserte og underviste i mange år i mange deler av Tibet. Han grunnla Karma Kagyulinjen. ”Karma” henviser til Karmapa selv og ”Kagyu” er en avledning av ”Khababshi Gyupa,” som henviser til fire spesielle samlinger av instruksjoner Tilopa var en holder av, og som spores tilbake til Buddhas ord. Karmapa var den første gjenkjente reinkarnerte lamaen i Tibet.
Etter at den første Karmapa viste seg i denne verdenen, utviklet linjen seg mye og i løpet av det 12. århundre spredte Karma Kagyulinjen seg til hele Tibet. Dette var en tid med politisk omveltning, karakterisert av en rask nedgang blant kongedømmer som tidligere hadde styrt Tibet. Mange fremstående politiske figurer dukket opp som alle konkurrerte om makten, men ingen leder var i stand til å etablere suverenitet, ingen av dem hadde generell oppslutning blant folket. Karmapaene var aldri interessert eller involvert i stridighetene mellom de forskjellige politiske fraksjoner og ble faktisk tvunget til aktivt å motsette seg å bli involvert, på grunn av sin særlig sårbare posisjon. Fordi de holdt en enorm åndelig autoritet var de målskive for de med politiske ambisjoner. Deres religiøse tilhengere oppfordret dem også til å påta seg maktposisjoner da de følte at Karmapaene hadde de nødvendige kvaliteter til å lede folket.
Det var i løpet av denne turbulente perioden, en gang i det 13. eller 14. århundre at Sakyapaene begynte å styre Tibet med støtte fra den mongolske keiseren Kublai Khan etterfulgt av Ganges Khan. Han var Tibets første politiske og religiøse leder, og for første gang siden kongene forsvant, var Tibet forenet under en enkelt leder. De høye lamaene hadde allikevel et sterkt herredømme over det tibetanske folket og derfor adopterte de mektige herskerne fra Mongolia og Tibet en strategi for å danne allianser med lamaene ved blant annet å gi dem invitasjoner til kongedømmene sine og beære dem med lange titler. Motivasjonen bak disse gestene var ofte mer politisk enn religiøs.
Under Mingdynastiet i det 14. århundre, ble den 5. Karmapa, Deshin Shekpa, invitert til Kina av ”Yungloen”, keiseren i Mingdynastiet. Yungloen mottok mange instruksjoner av Deshin Shekpa. I løpet av sitt besøk viste Karmapa mange mirakler, som keiserens kunstnere ble beordret om å tegne ned daglig. Karmapas mirakler i Mingdynastiet ble avbildet på omkring tjue store maleriruller. Noen få av disse ble bevart i Tsurphuklosteret i Tibet inntil invasjonen i 1950. Yungloen var så rørt av disse miraklene og utviklet en så stor tillit til Karmapa at han foreslo å vedta en lov om at alle religiøse sekter skulle konvertere til Karma Kagyu. Deshin Shekpa nektet å gjennomføre forslaget og holdt i stedet et langt foredrag om viktigheten av å respektere forskjellige skoler og å forstå at forskjellige tradisjoner er nødvendig for å ha noe å tilby til det store spekteret av spesielle tilbøyeligheter som finnes i hele menneskeheten.
Til tross for den politiske situasjonen var imidlertid perioden fra det 13. til det 17. århundre en tid med gunstige forhold for Karma Kagyutradisjonen. I det læren spredte seg og antall tilhørere tiltok, ble lederne av linjen mer og mer fremstående og denne perioden i Tibets historie kan faktisk kalles ”Kagyu-epoken.”
I det 17. århundre skjedde det en dramatisk forandring maktstrukturen i landet. Den ble knust mellom stridigheter, maktkamp og ytre politisk påvirkning. Det sentrale styre under ledelse av Desi Tsangpa, en solid tilhenger av Karmapa, ble styrtet av den Mongolske lederen Goshir Khan og den 5. Dalai Lama ble leder av Tibet.
Den 10. Karmapa Choying Dorje ble offer for disse politiske hendelsene og ble tvunget til å forlate Tibet i midten av det 17. århundre for å bo i den kinesiske provinsen, Jang. Etter dette opplevde Kagyulinjen en nedgang inntil det 18. århundre da den 13. Karmapa Dudul Dorje og Situ Chogyi Jungne ledet den til en periode av vekst og fornyelse. Igjen blomstret Karma Kagyulinjen i Tibet. På denne tiden spesielt, produserte lamaene i linjen mange fremragende filosofiske tekster og verk relatert til grammatikk, Sanskrit og astrologi som var meget nyttige for Tibets litterære tradisjon og det tibetanske folket i sin helhet. I forrige århundre, under ledelse av H.H. den 16. Gyalwa Karmapa, ble mange Dharmasentre grunnlagt i hele verden, inklusive Karmapa International Buddhist Institute i New Delhi, India for å gi folk muligheten til å studere og praktisere Buddhas lære. Etter at han reiste fra Tibet i 1959, klarte Karmapa og rekonstruere sitt hovedsete ved å bygge et kloster i Rumtek i Sikkim. Det ble kalt Dharma Chakra Center. Han grunnla også en klosterhøyskole, et tilbaketrekningssenter og en barneskole for munker.
I likhet med sine forgjengere var den 16. Karmapa hovedsakelig en spirituell figur og tok derfor ikke del i å spre saken om Tibets frihet. I stedet gjorde han en innsats for å holde den åndelige tradisjonen i Tibet inntakt, og på denne måten bidro han til å bevare Tibets identitet som en enestående og individuell kultur. Samtidig glemte han heller aldri den meget dyktige og dype spirituelle lederen H.H. Dalai Lama, som også var den politiske lederen av den tibetanske nasjonen. Dalai Lama har alle de nødvendige egenskapene en slik posisjon krever, samt en stor administrasjon som er svært involvert i virkelig relevante og viktige politiske bevegelser som arbeider til det beste for det tibetanske folket.
Som tidligere nevnt var alt arbeidet H.H. Gyalwa Karmapa utførte, rettet mot å bevare de tibetanske tradisjonene og den tibetanske kulturen, samt å gi folk i alle land som føler at de har nytte av Buddhas innsikt og visdom, en mulighet til å studere den buddhistiske læren og sette den ut i praksis.
Karma Kagyulinjen legger vekt på å studere et bredt spekter av emner uten å skjelne mellom hvilke som er viktigst. På et visst tidspunkt, bestemt av den åndelige veilederen, blir den praktiske Mahamudralæren, Tomhetens Store Segl, de høyeste og dypeste instruksjonene i linjen, så overført og praktisert i henhold til slik de forskjellige nivåene er beskrevet i tradisjonen. Når evnen vokser fram til å forstå den dype meningen i Mahamudra i sin helhet, kan studenten gi seg i kast med ”Naropas Seks Øvelser”.
Når læreren så ha overført essensen av Mahamudralæren, som har blitt båret fra lærer til elev, ubrutt siden Buddhas tid og i hele linjens historie fram til i dag, og når eleven så har utviklet en like dyp erkjennelse av Mahamudra som læreren, da ansees den personen som en linjeholder uansett hans eller hennes bakgrunn. Hvorvidt han eller hun er en gjenkjent lama, en lekmann eller –kvinne er det erkjennelsen av den essensielle naturen i Mahamudras dype mening som er den nødvendige kvalifikasjonen som gjør vedkommende til en holder av tradisjonen.
Tatt fra ”Knowledge in Action”, et informasjonsblad for Karmapa International Buddhist Institute (KIBI) i New Delhi.
