Syv Punkter om Meditasjon
Kunzig Shamar Rinpoche
Kunzig Shamar Rinpoche
Formålet med meditasjon er å erkjenne sinnets sanne natur, å oppnå Buddhatilstanden. Sinnet er grunnlaget for vår nåværende opplevelse av betinget eksistens så vel som for opplysning. Opplysning er å erkjenne sinnets sanne natur, mens vanlig livsførsel er å være uvitende om denne naturen.
 
Hva betyr det at alt produseres av sinnet? På det nåværende tidspunkt opplever vi forvirrede tilstander som resulterer i forstyrrende følelser som sinne, tilknytning, uvitenhet, sjalusi og stolthet. Sinnets natur er upåvirket av forstyrrende følelser. Når vi opplever forstyrrende følelser har vi imidlertid en tendens til å handle ut ifra dem. Disse handlingene skaper inntrykk i sinnet vårt, som vaner eller tendenser til å oppleve verden på en bestemt måte. Når slike tendenser senere aktiveres, skaper de opplevelsen av en illusorisk verden.
 
Selv et ørlite inntrykk i sinnet kan skape et helt liv av illusoriske opplevelser. Verdenen vi opplever nå er basert på slike inntrykk, skapt av tidligere handlinger. Det er på den måten sinnet gjennomstrømmes av illusjon. Det er ingen grense for hvor mange inntrykk som kan lagres i sinnet vårt. Samtlige av dem kommer til å fortsette å skape illusjon. Betinget eksistens, eller verdenen slik vi opplever den nå, er derfor uten begynnelse og uten slutt. På den måten er alt vi opplever et produkt av sinnet vårt.
 
Poenget med meditasjon er å gi effektive verktøy for å fjerne denne illusjonen. Når vi klarer å eliminere uvitenhet, om enn for bare et øyeblikk, vil alle våre karmiske inntrykk forsvinne av seg selv.
 
De forskjellige buddhistiske linjene vektlegger forskjellige typer meditasjon. I Kagyutradisjonen bruker man Mahamudra. I Nyingmapatradisjonen, Maha Ati (tib. Dzogchen). I Gelugpa- og Sakyapatradisjonene bruker man jidammeditasjon som omfatter en fullendelsesfase hvor man oppløser jidamens visdomsaspekt inn i en selv. Dette er, i likhet med Mahamudra, en form for innsiktsmeditasjon. I Theravadatradisjonen er den første øvelsen å la sinnet hvile ved å fokusere på pusten eller en Buddhastatue. Deretter er hovedpraksisen å kontemplere over at egoet ikke eksisterer. Alle disse forskjellige formene for meditasjon kan oppsummeres i to generelle kategorier. Den første er hvilende meditasjon. På Sanskrit kalles den shamatha (tib. shine). Den andre er innsiktsmeditasjon, eller vipashyana på Sanskrit (tib. lhagthong). Alle buddhistiske meditasjoner kan altså deles inn i hvile og innsikt, eller shamatha og vipashyana. Nå følger den generelle presentasjonen av shamatha og vipashyana, forklart i syv punkter.
 

1 - Betingelser for å praktisere meditasjon

  • Det første punktet er den ytre betingelsen – grunnlaget for shamatha- og vipashyanapraksis. Dette er å ha et gunstig sted å meditere, et sted uten hindringer. Noen steder er folk for eksempel fordomsfulle mot meditasjon, og da kan dette skape problemer. De beste stedene å meditere er de som er velsignet av fortidens store mestre. Vi trenger også visse indre betingelser for å kunne meditere skikkelig. Den første egenskapen vi trenger er ikke å være for tilknyttet ytre sanseobjekter, og ikke å være så opptatt av å få det vi vil ha. Vi bør med andre ord ha få begjær.
  • Den andre egenskapen er å være tilfreds eller fornøyd med den situasjonen vi har. Hvordan kan vi utvikle disse egenskapene? Det kan illustreres ved å se på hvordan foreldre snakker til sine barn om meditasjon. Hvis foreldrene er gode buddhister oppmuntrer de barna sine ved å si, ”Forsøk ikke å være for ambisiøs. Ikke streb for mye etter ytre ting. Vær fornøyd og tilfreds med det du har. Lever du på denne måten vil du bli i stand til å praktisere meditasjon. Hvis ikke vil du kun sløse med tiden din.” Foreldre som ikke praktiserer meditasjon vil gi det motsatte svaret: ”Du bør streve meget hardt og være svært ambisiøs. Du bør forsøke å bli rik og komme foran resten. Skaff deg eiendom og pass på den. Hvis ikke vil du kun sløse med tiden din.” Her kan vi altså se hvordan vi skal oppmuntre disse egenskapene.
  • Den tredje egenskapen er ikke å være involvert i for mange aktiviteter eller ha for mange ansvarsområder. Hvis vi er for opptatt, vil vi ikke være i stand til å meditere.
  • Den fjerde egenskapen er god adferd. Dette innbærer å unngå negative handlinger som skader andre. Alle buddhistiske løfter omfatter å unngå handlinger som skaper negativ karma. Det finnes forskjellige typer løfter, lekmannsløftene, de begynnende munkenes løfter, de fullordinerte munkenes løfter samt bodhisattvaløftene. Når lekfolk praktiserer meditasjon er det lurt for dem å ta de fem lekmannsløftene, kalt upasaka på Sanskrit. Disse er å unngå å drepe, å stjele, å lyve, å skade andre seksuelt samt å drikke alkohol og bruke narkotika.

Fordi hovedpraksisen vår er bodhisattvaveien, er det viktig å ta bodhisattvaløftet, som kan praktiseres av lekmannsbuddhister. Munker og nonner kan også ta bodhisattvaløftet. Både de som praktiserer som lekmenn og munker eller nonner kan kombinere bodhisattvapraksis med upasakaløfter. For eksempel var oversetteren Marpa en lekbodhisattva, mens den indiske mesteren Nagarjuna var en munkebodhisattva. Begge var opplyst.

Nå skal vi diskutere betingelsene for å praktisere vipashyana. Det er nødvendig å ha en lærer, og motta og bruke råd og instruksjoner fra han eller henne. Læreren skal være i stand til å forklare læren på en korrekt måte. I Theravadatradisjonen må en lærer være i stand til å forklare meditasjonen på egoets ikkeeksistens utfra egen erfaring. I Mahayanatradisjonen må en lærer ha en forståelse av tomhet - Madhyamaka eller Middelveien - og være i stand til å forklare det klart.

Den andre betingelsen for å praktisere vipashyana er å grundig analysere den læren vi har mottatt. Hvis vi har mottatt Mahayanalære om tomhet, bør vi stujdere forkskjellige kommentarer og motta instruksjoner fra vår lærer om hvordan vi skal forstå den. Deretter er det nødvendig å analysere og tenke grundig gjennom det vi har fått av undervisning og instruksjoner. Dette vil virkelig gagne vipashyanapraksisen vår.

2 - Hindringer for å praktisere meditasjon

Det andre av de syv hovedpunktene er en forklaring av de åtte hindringene eller feilaktige sinnstilstandene som kan stoppe oss i å meditere skikkelig.

  1. Agitasjon. Den første hindringen er agitasjon. Her blir sinnet meget aktivt med å ville ha noe eller mislike noe. Sinnet fokuserer på dette objektet for begjær eller aversjon hele tiden. Å tenke og bekymre seg om andre ting i stedet for å meditere, kalles agitasjon.
  2. Anger. Den andre hindringen er anger. Anger er å tenke på noe som allerede har skjedd. Det har allerede funnet sted og kan ikke forandres. Likevel føler vi sterk anger.
  3. Tunghet. Den tredje hindringen er tunghet, som er forbundet med karma. Tunghet innbærer her at man ønsker å gjøre noe positivt, som å meditere, men føler at man ikke kan. Man føler seg umiddelbart sliten og tung, både fysisk og mentalt. Når man ønsker å gjøre noe negativt blir man imidlertid svært aktiv og opplagt.
  4. Uklarhet. Den fjerde hindringen er mangel på klarhet. Her bør vi skjelne mellom tunghet og uklarhet. Begge er forbundet med karma, men uklarhet er nærmere forbundet med vår helse og fysiske tilstand. Et eksempel er å spise sukker. Først bringer det blodsukkeret vårt meget høyt opp, og deretter svært lavt ned. Når dette skjer opplever man uklarhet.
  5. Tvil. Den femte hindringen er tvil. Dette er faktisk et grunnleggende problem både for shamatha- og vipashyanapraksis. Tvil betyr at vi føler oss usikre. Vi kan for eksempel tenke, ”Kanskje opplysningen finnes, men kanskje ikke.” Tenker man slik vil man ikke klare å meditere skikkelig fordi denne tvilen vil dra en nedover. Noen ganger har man fremgang, men så vil tvilen dra en ned igjen. Tvil er en svært vanskelig hindring å overkomme.
  6. Skadelige ønsker. Den sjette hindringen er å ønske å skade andre eller å tenke negativt. Dette betyr å være uhøflig, egoistisk eller arrogant. Man blir sjalu og begynner intenst å mislike andre. Dette er også en alvorlig hindring for meditasjon.
  7. Tilknytning. Den syvende hindringen er ikke fullt så alvorlig, nemlig å være grådig eller tilknyttet. Dette betyr ganske enkelt å ha mange begjær.
  8. Søvnighet. Den siste hindringen er søvnighet; å være fullstendighet ubevisst og å sovne.

 

For shamatha og vipashyana, finnes det en annen gruppe hindringer. Disse kalles de fem typene av distraksjon.

  • Forpliktelse. Den første distraksjonen er å forlate Mahayana. Meditasjonspraksisene i Mahayana er ytterst omfattende, og man kan bli motløs når man hører om dem. Man mottar så Hinayanainstruksjoner, og tror at man kan oppnå frigjøring i løpet av dette livet gjennom Hinayanapraksis. På tross av at Hinyanameditasjoner ikke er så dyptgripende som Mahayanapraksis, tror man her at man kan oppnå resultater mye raskere. Å forlate Mahayana til fordel for Hinayana er en svært stor distraksjon.
     
  • Ytre distraksjon. Den andre er ytre distraksjon, altså at man er svært opptatt av sanselige nytelser, som å bli rik, å oppnå et luksuriøst liv, osv.
  • Indre distraksjon. Den andre er indre distraksjon, som henviser til de forskjellige sinnstilstandene som forstyrrer meditasjon. Dette er spesielt agitasjon og uklarhet. En annen distraksjon oppstår i mer avansert praksis. Ettersom man blir dyktig til å mediterere utvikler man en behagelig indre ro. Denne følelsen av mental nytelse er preget av trøst eller lettelse, da sinnet her har blitt meget rolig. Tilknytning til denne roen er en hindring.
  • Mirakuløse evner. Den fjerde distraksjonen er forbundet med forståelsen av tings natur. Vi kan også kalle den distraksjonen av mirakuløse evner. Når man oppnår shamatha, kan man gjennom dyp konsentrasjon på tings fysiske natur, manipulere hvordan de oppleves. Det er altså kontroll gjennom konsentrasjon. I buddhisme lærer vi at fysiske ting består av fire elementer: jord, vann, ild og luft. Når man konsentrerer seg gjennom shamathameditasjon kan man forandre elementene. Vann blir ild; ild blir luft, osv. På vårt nåværende nivå er det umulig å forstå hvordan slike evner kan fungere. Det er ikke noe man kan forklare gjennom fysiske lover. Hvis man blir tilknyttet disse mirakuløse evnene vil de bli en hindring.
  • Negativ sinnstilstand. Den femte distraksjonen er en negativ sinnstilstand. Når man oppnår shamatha, har man svært dyp og stabil meditasjon. Men shamatha begrenser seg til å hvile sinnet; opplevelsen av å ha et ego er fortsatt tilstede. Det er kun gjennom vipashyanapraksis at egotilknytningen elimineres. Hvis man fortsetter å praktisere shamatha, og gjør den dypere og mer omfattende, men uten å bruke vipashyana, vil dette frembringe en negativ sinnstilstand.

På det nåværende tidspunkt har vi blitt gjenfødt som mennesker og kroppene våre har blitt produsert av handlinger i tidligere liv. Når karmaen for å være et menneske er oppbrukt, dør vi og vi blir gjenfødt i en tilstand bestemt av våre tidligere handlinger. Hvis vi i dette livet bare praktiserer shamatha og ikke vipashyana, skaper dette karma for å bli født i en tilstand som ligner på dyp meditasjon, men som fortsatt er i samsara. En slik tilstand kan være meget lenge. Den er svært fredfull, men den er ikke frigjøring. Når karmaen for å være i den tilstanden er oppbrukt, vil man derfor falle tilbake inn i en av de andre samsariske verdenene. Denne distraksjonen beskrives som en negativ sinnstilstand fordi meditasjon her misbrukes på en måte som ikke leder til frigjøring, men til gjenfødsel i betinget eksistens.

Det finnes fire meditative tilstander som er fiksert på sinnsro. Den første er en opplevelse av endeløst rom, den andre er en opplevelse av sinnet som ubegrenset, den tredje er en opplevelse av ingenting i det hele tatt og den fjerde er en opplevelse av at ting verken eksisterer eller ikke eksisterer. Men disse er fortsatt ikke frigjøring, men kun opplevelser som oppstår i sinnet. Man kan bli værende i disse tilstandene i millioner av år. På den ene siden er det naturligvis behagelig, men er fullstendig unyttig fordi man på et tidspunkt kan falle tilbake inn i andre samsariske tilstander.

3 - Motgiftene

Den første hindringen er agitasjon. Hvorfor oppstår agitasjon? Det kommer av tilknytning til dette livet. Vi ble født med en menneskelig kropp og vi er tilknyttet den og opptatt av den. Takket være vår vanemessige tilknytning begynner vi å bekymre oss for den. I dette menneskelige livet er det imidlertid ingenting å oppnå. I det vi dør forsvinner alle objektene for vårt begjær og vår aversjon. Når vi husker dette finner vi ingen grunn til lenger å klamre oss til noe og bli irritert over noe annet. Derfor er motgiften her, å kontemplere over forgjengelighet. Å forstå at alle ting er forgjengelige beroliger agitasjon. Vi kan kontemplere forgjengelighet både i meditasjon og i dagliglivet. Dette kan gjøres ved å meditere på at verden og vesenene som bor i verden er forgjengelige. Når vi kontemplerer på verdens forgjengelighet, tenker vi over at verden forandrer seg hele tiden. Årene går, og hvert år består av forskjellige årstider: vinter, vår, sommer og høst. Årstidene består av måneder. Månedene består av dager. Dagene består av timer. Timene består av minutter. Minuttene består av sekunder, osv. Verdenen forandrer seg hvert eneste øyeblikk. Vi kan også kontemplere over at vesenene som bor i verden er forgjengelige. Her kan vi tenke over at vi og alle andre vesener ustanselig blir eldre, og at vi kommer til å dø. Først kommer barndommen, så er vi voksne, så gamle og til slutt dør vi. Ingen har unnsluppet døden så langt. Man kan også kontemplere over forgjengelighet på et mer subtilt plan. Tenker vi på fysisk materie, vet vi at den består av ørsmå partikler eller atomer. Disse partiklene forblir aldri de samme, men flytter seg hele tiden. De forandrer seg hele tiden og hvert atom blir borte for å produsere nye partikler i andre kombinasjoner.  All materie er derfor ny hvert eneste øyeblikk fordi partiklene den består av forandrer seg hvert øyeblikk. Shamatha betyr å konsentrere seg. Resultatet av shamatha er å produsere ro i sinnet. Selv om konsentrasjon på forgjengelighet ikke er den viktigste shamathapraksisen, gir den også sinnsro. I dagliglivet vårt kan vi også kontemplere over forgjengelighet for å svekke tilknytningen vår. Uansett hva som skjer; ikke føl deg såret eller opplev ting som sensasjonelle. Alle problemer blir mindre hvis man kontemplerer på forgjengelighet. Hvis man ikke er bevisst på forgjengelighet, er det lett å bli sjokkert når hindringer oppstår. Problemet selv forandrer seg kanskje ikke, men forståelsen av forgjengelighet gjør vår det lettere for oss å reagere mer avslappet på det.

Når vi føler anger, bør vi ganske enkelt forstå at dette er en meningsløs følelse, da fortiden allerede har funnet sted. Vi kan ikke forandre fortiden selv om vi tenker på den hele tiden. Derfor bør vi gi slipp på den og glemme den.

Den beste måten å overkomme fysisk og mental tunghet er å utvikle sterk tillit til De Tre Juvelenes egenskaper. Kontempler Buddhas uovertrufne egenskaper. Tenk over den dype lærens evne til å føre oss til erkjennelse. Læren er sann, og den virker. Til slutt tenker vi over de praktiserendes, sanghaens egenskaper. Her betyr ikke sangha ordinære munker eller lekfolk, men den erkjente sanghaen. Ved å utvikle tillit til De Tre Juvelene kan vi overkomme tunghet.

Den neste hindringen var uklarhet. Måten vi arbeider med dette på er å oppmuntre og stimulere oss selv. Når en general forbereder seg på krig, begynner han ved å bygge opp sitt folks moral. Hvis soldatene nøler, kan de bli slått av redsel og panikk. Når de har blitt skikkelig oppmuntret, kan de imidlertid bli svært modige og da blir de i stand til å angripe effektivt. Uklarhet er en svært subtil fiende som oppstår i meditasjon, så vi må oppmuntre oss selv til å overvinne den.

Medisinen mot tvil er ganske enkelt å konsentrere seg. I begynnelsen når tvil oppstår, er det best bare å fortsette å praktisere. En annen måte å fjerne tvil på er å bruke logikk. Har vi for eksempel tvil om hvorvidt det finnes en vei til opplysning, kan vi spørre oss selv hva en slik vei består av. Veien består av å fjerne uvitenhet. Hva er uvitenhet? Uvitenhet produseres av sinnet og forårsakes av tilknytning til egoet. Ved å fortsette å analysere på denne måten kan man klargjøre tvilsmomenter og til slutt fjerne dem. Det er nettopp dette som er formålet med å studere. Ikke alle har tid til å studere, men da kan de som har studert mye hjelpe andre ved å forklare dem ting på en forståelig måte.

Lider man under ønsker om å skade andre, bør man kontemplere over vennlighet. Dette kan gjøres på to måter. En måte er å se etter vennlighetens sanne natur. Vennlighet er ikke virkelig eksisterende. Selv om den essensielt er tom, oppstår følelsen i oss. En annen metode er å generere vennlighet, først overfor de du liker, som foreldre, barn eller venner. Utvid denne følelsen slik at den inkluderer flere og flere vesener. Disse meditasjonene på vennlighet er svært kraftfulle praksiser. Når man erkjenner disse meditasjonene på et dypt plan, kan man til og med påvirke andre. Hvis man praktiserer alene i en hule, kan man påvirke alle vesenene i det området. Folk og til og med dyr kan da begynne å føle vennlighet overfor hverandre.

Tilknytning og begjær kan motvirkes ved å tenke over problemer som oppstår når man er rik. Hvis man er tilknyttet sine eiendeler, bruker man mye energi på å bevare og beskytte dem. Når vi tenker over hvor stor innsats dette krever, avtar grådigheten vår av seg selv. En annen metode er å kontemplere over følelsen av å være fornøyd. Altså å forstå hvor mye frihet vi har når vi er tilfreds med det vi har.

Den neste hindringen er søvnighet. Her hjelper det å forestille seg lys, som den røde høsthimmelen ved solnedgang. Det er et klart, mykt, rødt lys. Det vil ikke fungere å forestille seg sterkt og direkte lys som sollys for eksempel.

 
Når man først blir vant til å meditere, og det har blitt fullstendig naturlig, er man faktisk ikke plaget av alle disse problemene og hindringene lenger. Meditasjon har blitt en del av en. Når sinnet har oppnådd dette nivået påvirker det også kroppen.
 
Alle energiene i kroppen har blitt fredfulle og rolige; man har det svært behagelig når man mediterer. Vanligvis tenker vi at kroppen kontrollerer sinnet, men på et dypere nivå er det faktisk motsatt; sinnet kontrollerer kroppen. Når meditasjon har blitt naturlig, tar det rolige sinnet derfor over systemet vårt og gjør kroppen vår bedre egnet for meditasjon.
 
For å utvikle naturlig meditasjon trenger vi to egenskaper: bevissthet og hukommelse. Bevissthet er å våre bevisst på alt det som oppstår i sinnet. Når man oppdager, gjennom å være bevisst, at agitasjon dukker opp i meditasjonen, må man huske på hvilken motgift man skal bruke. Bevissthet og hukommelse hører alltid sammen og de er helt sentrale verktøy for å la meditasjon bli en del av deg. Når man blir erfaren med meditasjon forstår man hvordan de fungerer sammen.
 
Generelt sett faller alle hindringer inn under to kategorier: agitasjon og uklarhet. Som beskyttelse mot disse to hindringene er det nyttig med noen generelle råd. Unngå avhengighet til sigaretter, alkohol, osv. Unngå overspising da dette forårsaker uklarhet. Arbeidsfolk må selvfølgelig spise, men de kan også være bevisst på hva de spiser. De som er seriøse med meditasjon og sitter mye, trenger ikke å spise så mye. Det er derfor munkene på Buddhas tid ikke spiste etter kl 1300. Dette gjør shamathapraksis mer vellykket og er generelt gunstig for sinnet. På dette nivået på virker det ikke søvnen vår. Vanligvis tar munker et løfte om ikke å drikke alkohol, men for dem som mediterer på vipashyana er det tilrådelig å drikke små mengder. Det er selvfølgelig ikke meningen å bli full. Vipashyanameditasjon gir imidlertid meget høy energi, og kan til forskjell fra andre meditasjoner forårsake søvnløshet. Et annet godt råd er å sove på riktig tidspunkt av døgnet; gå til sengs etter ti om kvelden og stå opp klokken fem. Hvis man legger seg etter midnatt, gir det ikke den samme nytten å sove åtte timer. Så gå til sengs før midnatt.