De Fire Tankene som Vender Sinnet Bort fra Samsara.
Lopon Tsechu Rinpoche
Enhver Dharmapraksis begynner med visse forberedelser som tjener som ett solid grunnlag for en korrekt praksis. Disse forberedelsene deles inn i to typer: de generelle og de spesielle. De ”fire tankene som vender sinnet bort fra samsara” hører til de generelle, eller ordinære forberedelsene.
 
Hva betyr det å vende sinnet bort fra samsara? Det betyr å frigjøre oss selv fra enhver tilknytning til liv i de tre samsariske verdene. De fire tankene, de fire generelle forberedelsene, når vi reflekterer over den dyrebare menneskefødselen, forgjengelighet, karma og lidelsene i samsara, gjør det mulig for oss å utvikle denne friheten.
 
 
Den dyrebare menneskefødselen
 
Når vi snakker om den dyrebare menneskefødselen, referer vi til hvilket privilegium det er å ha en menneskelig eksistens, og hvor vanskelig det er å oppnå. Det er dyrebart fordi det gir oss visse friheter og egenskaper. Verdien av en menneskelig eksistens kan beskrives gjennom tre aspekter: ved sammenligning med et større perspektiv, ved sammenligning med antallet vesener som har andre eksistensformer og gjennom analogi.
 
Det første av disse aspektene beskriver de såkalte frihetene som karakteriserer den dyrebare menneskefødselen. En menneskefødsel er dyrebar fordi man har klart å unngå visse andre typer gjenfødsler som ville ha konfrontert oss med helt andre situasjoner enn de vi opplever i menneskeverdenen. Det finnes åtte typer eksistenser:
 
1.     Fødsel i paranoiatilstander hvor man ustanselig lider under ekstrem varme eller kulde.
2.     Fødsel blant de sultne åndene hvor man konstant opplever lidelse gjennom sult og tørst
3.     Dyrefødsel hvor vesener opplever å bli jaktet på og undertrykt og hele tiden å spise og mishandle hverandre.
4.     Fødsel i et usivilisert land hvor man ikke har noen mulighet til å lære noe som fører til en positiv vei.
5.     Fødsel som en gud. Spesielt en gud med veldig langt liv. Som et resultat av tidligere gode handlinger opplever en gud med langt liv, fryd og glede i livet sitt. Den gode karmaen vil imidlertid bli oppbrukt på et tidspunkt og da blir disse gudene gjenfødt i lavere og meget smertelige tilstander.
6.     Et liv som et vesen med mental funksjonshemning, hvor man verken kan forstå dharma eller praktisere den.
7.     Et liv med feilaktige synspunkter hvor man automatisk har en tendens til å samle opp negative inntrykk, og derfor årsaker til fremtidig lidelse
8.     Fødsel i en tid når det ikke finnes noen Buddha eller buddhistisk lære. Man får derfor ingen hjelp til å frigjøre seg fra lidelsene i samsara.
 
I disse åtte eksistensformene opplever man bare lidelse. Man har ingen opplevelse av friheten til å praktisere dharma.
 
Å ha en dyrebar menneskefødsel betyr ikke bare at man har unngått disse eksistensformene, men også at man er utstyrt med visse egenskaper. Her er det ti aspekter. Fem av disse angår oss direkte.
 
  1. Man er født i en menneskekropp.
  2. Man er født i en region hvor Buddhas lære er tilgjengelig for oss.
  3. Man har intakte sanseorganer.
  4. Man fri fra feilaktige syn.
  5. Man har en naturlig tillit til dharma.
 
De neste fem aspektene har mer å gjøre med omgivelsene våre, det ytre miljøet vårt.
 
  1. Man er født i en tid da en Buddha har vist seg.
  2. Denne Buddhaen har undervist, noe vi ikke skal ta for gitt, da ikke Buddhaer nødvendigvis underviser.
  3. Hvis denne læren ble gitt i fortiden har de blitt bevart og er fortsatt er tilgjengelige.
  4. Man forstår og praktiserer læren – en veldig personlig betingelse til tross for at den hører til under de ytre aspektene. Hvis man befinner seg i den utmerkete situasjonen som er beskrevet her, uten å praktisere, da er gjør det ikke mye nytte å ha tilgang til læren.
  5. Man må også ha et godt hjerte, en naturlig vennlig disposisjon mot andre vesener – igjen et svært personlig aspekt.
 
Disse åtte frihetene og ti betingelser utgjør de atten betingelsene. Når alle atten forekommer samtidig er det en ”dyrebar menneskekropp”. Hvis en av disse betingelsene manglet kunne man ikke ha kalt den en ”dyrebar” menneskekropp.
 
Vi har alle oppnådd en menneskefødsel som kvalifiserer til å bli kalt ”dyrebar”. Dette er ikke lett å oppnå, det er snarere ekstremt vanskelig. Vi må ha samlet opp en enorm mengde positivt potensiale, en stor mengde positiv karma i tidligere liv for å gjøre dette mulig. Mer enn noen andre er det én årsak som gjør oss i stand til å bli gjenfødt under slike forhold: dette er evnen til å leve disiplinert. På den ene siden involverer disiplin de forskjellige løftene vi avgir på veien til personlig frigjøring, på den andre siden har det med å unngå de ti negative handlingene å gjøre. Uansett hvordan vi formulerer det, er evnen til disiplin hovedårsaken til å oppnå et dyrebart menneskeliv.
 
Det finnes historier som formidler hvor vanskelig det er å oppnå et dyrebart menneskeliv. Forestill deg for eksempel et glasshus med fullstendig glatte vegger. Hvis noen kaster rå erter på glassveggene, vil de fleste av dem prelle av og lande på gulvet. Det er høyst usannsynlig at ertene vil klebe seg til glasset. Hvis man imidlertid ustanselig kaster erter på veggen, vil en ert klebe seg til glasset før eller senere. Sannsynligheten for å få en dyrebar menneskekropp er mye lavere enn sannsynligheten for at en ert vil sitte fast. Man kan også se for seg en liten ring som flyter på havet. På bunnen av havet bor det en spesiell skillpadde som bare kommer til overflaten en kort stund hvert hundrede år. Sannsynligheten for at skillpaddens hode kommer til overflaten inni ringen er relativt lav, men langt større enn sjansen til å få en dyrebar menneskekropp.
 
Man kan også illustrere verdien og sjeldenheten av en menneskekropp når man sammenligner antall forskjellige typer vesener. Folketallet i dette landet er for eksempel ganske nøyaktig anslått. Det er velkjent. Prøver man imidlertid å telle hvor mange insekter som bor på et lite landestykke, ville dette være umulig.
 
Alle oss ble født under forhold som gjør menneskelivet vårt svært dyrebart. Vi bør huske på at vi har det dyrebare menneskelivet vårt fordi vi har samlet opp en stor mengde positivt potensial og renset sinnet vårt for mange formørkelser. Akkurat nå nyter vi resultatene av dette, men det er viktig å bruke disse resultatene på den beste og mest fornuftige måten vi kan; hvis vi ikke gjør det ødsler vi dem bare bort. Det ville være som om vi hadde gjenført en reise spesielt for å hente noe, og vi kom hjem igjen tomhendt. Eller som om vi hadde båret en tom bøtte for å hente vann, og returnerte med bøtten, fortsatt tom. I begge tilfelene ville det være en bortkastet tur.  Vi bør også strekke oss for å gjøre våre heldige situasjoner så nyttige så mulig, og ikke sløse dem bort.
 
Å gjøre livet meningsfullt betyr å bruke Dharma og å benytte de forskjellige metodene Buddha underviste i. Buddha ga så mange metoder at det ikke er mulig for en person å bruke alle. Derfor bør man benytte de metodene som samsvarer med ens evner.
 
Dharmapraksis på sitt beste innbærer å leve som Milarepa og oppgi alle verdens sider. I dagens verden, er det imidlertid kun noen få som er i stand til å praktisere Dharmaen i denne utstrekning. Er man ikke i stand til å praktisere slik, bør man bestemme seg for å praktisere i den utstrekning som er mulig for en. Man bør gjøre så mye man kan. Dette gjelder alle øvelsene våre – meditasjon, oppsamling av fortjeneste, renselsesøvelser og, selvfølgelig, de forberedende øvelsene.
 
En måte, man ustanselig kan samle opp fortjeneste på, er å gi gaver til Buddhaene. I beste fall gir man en stor mengde av tingene man eier. Når dette ikke er mulig, kan man alltid gi klart vann. Er dette heller ikke mulig kan gi en stor mengde blomster. Skulle heller ikke dette la seg gjøre, kan man fylle sinnet med hengivenhet, forestille seg blomster, og gi disse til Buddhaene. I sinnet kan man også gi blomster man ser i løpet av dagen. Man kan gi gaver til Buddhaene på alle mulige måter og slik samle opp positive tendenser i sinnet.
 
En annen mulighet er å være sjenerøse med sanghaen. Man bør være så sjenerøs som mulig og støtte sanghaen med et respektfullt sinn.
 
Det tredje alternativet er å være gavmild med alle sansende vesener. Man gjør det som er mulig for å hjelpe dem. Kommer man for eksempel over et tørstende dyr, gir man vann.
 
Disse diverse eksemplene viser at det alltid er mulig å utøve nyttige og fortjenestefulle handlinger på forskjellige nivå. Man bør virkelig forsøke å gjøre dette i den utstrekning man kan, slik at man styrker det sitt eget positive potensial, og ødelegger negativiteten som tynger sinnet.
 
Når det gjelder gode og skadelige handlinger, bør man ikke ha den holdningen at alvorlige, selvsagte negative handlinger skal unngås, mens små negative handlinger ikke er noe å bry seg med. Uansett om en negativ handling er stor eller liten, vil den føre til problemer og lidelse. Resultatet vil alltid bli negativt for det svarer til den opprinnelige handlingen. Derfor bør man ikke utelukkende konsentrere seg om å unngå de store negative handlingene, men også ta avstand fra disse små handlingene man så lett støter på.
 
Ta for eksempel en enorm haug med tørt gress, så stor som et fjell. Antennes den av selv den minste gnist, vil hele haugen brenne opp. På tilsvarende måte kan selv den minste negative handlingen ha en svært ødeleggende effekt.
 
Dette gjelder også positive handlinger. Man bør aldri tenke på små positive handlinger som verdiløse og derfor unngå anstrenge seg for å utøve dem. Det er meget lett å innta denne holdningen. Man tenker at man i virkeligheten ikke er i stand til å samle opp positive handlinger i noen vesentlig grad, og derfor forsøker man ikke engang. En positiv handling vil imidlertid alltid ha et tilsvarende resultat og man bør alltid gjøre hva man kan i livet sitt. Hva angår meditasjonspraksis, bør man aldri tenke at det ikke er verdt å begynne fordi man ikke har tid til å gjøre en betydelig mengde. Man bør praktisere så mye man kan, uansett hvor mye det er.
 
 
Forgjengelighet
 
Den andre tanken omhandler forgjengelighet. Et menneskeliv kan opphøre på mange måter før man dør av alderdom. En smørlampe består av en beholder med smør og en veke. Når en slik lampe er fylt til randen av smør, og veken ennå ikke er tent, tilsvarer dette situasjonen til en person som ennå ikke er født. En smørlampe som har brukt opp sitt brensel, svarer til en person som har dødd av alderdom. Mellom disse to eksemplene finnes en omfattende mengde variasjoner. Faktisk er antall betingelser som kan føre til død mange flere enn de som understøtter liv. Livet vårt kan sammenlignes med en duggdråpe på et gresstrå – den er ytterst skjør og så fort solen står opp, fordamper den.
 
Liv er svært dyrebart, ikke bare fordi det er vanskelig å oppnå, men også fordi det så lett kan gå tapt. Den dyrebare menneskekroppen bringer mange muligheter, men en ting er sikkert, og det er døden. Det er imidlertid usikkert nøyaktig når dette vil inntreffe. Det følger ingen regler. Barn lever ikke nødvendigvis lenger enn sine foreldre. Lærere dør ikke nødvendigvis før sine elever. På tross av at folk faktisk vet dette fra sin egen erfaring, ser de ut til å tro at barn naturligvis vil leve lengre enn foreldrene sine. Tar man imidlertid sin egen erfaring til overveielse, vil man konkludere med sikkerhet at disse tingene ikke er forutbestemt. Selv om man er heldig nok til fortsatt å være i live, er det ikke noen selvfølge at det kommer til fortsette å være slik. Dødsøyeblikket kan inntreffe når som helst. Det er det som er problemet med livet. Det er så skjørt, så lett å miste, og så lett å ødelegge.
 
Ved dødsøyeblikket er man ytterst alene, uavlatelig hvor nær man er med familien sin, hvor mange brødre og søstre man har, eller hvor mange nære og kjære venner man har. De kan ikke slå følge eller hjelpe en i dødsøyeblikket. Selv hva angår de materielle tingene våre som virker så viktige oss, er vi ikke i stand til å ta med oss noe av det når vi dør uansett hvor mye penger vi sparer, hvor store og attraktive huset og bilen vår er. Dette gjelder også det som er oss nærest og kjærest – kroppen vår. Skyggen vår har ledsaget oss gjennom hele livet. Vi behøver ikke å bære den eller bekymre oss for om den er der eller ikke; den er der automatisk. Men selv skyggen vår kan ikke ledsage oss bortenfor døden.
 
Det eneste som virkelig teller ved døden, er de tendensene vi har samlet opp i sinnet. Både de positive og negative inntrykkene vil følge oss, om vi vil det eller ikke. Vi kan ikke kun ta de positive inntrykkene og etterlate de negative. Disse tendensene vil bestemme vår sinnstilstand. De avgjør hvordan vi opplever vår død, og den tiden som følger. Har vi samlet opp en stor mengde positive inntrykk i sinnet, kommer vi til å oppleve det tilsvarende resultatet. Vi kommer til å oppleve stor lykke og vil ikke komme utfor lidelsen som kommer av negative tendenser. Er imidlertid negative tendenser dominerende i sinnet, vil disse bestemme opplevelsen vår, i den forstand at vi da vil oppleve lidelse og smerte. Dette bør vi være bevisst på. I døden og den tiden som kommer etterpå, er det ingenting annet som kom kan hjelpe oss enn måten vi har levd på.
 
 
Karma – Årsak og Virkning
 
Karma handler om sammenheng mellom årsak og virkning. En spesiell handling fører til et spesielt resultat. En positiv handling vil føre til et resultat av en positiv natur, altså opplevelsen av lykke og fryd. På den annen side vil en negativ handling uunngåelig føre til et smertefullt resultat. Den kommer utvilsomt til å forårsake lidelse. Dette skjer av sag selv fordi resultatet alltid vil svare til årsakens natur. Hvis man for eksempel planter et frø, vil en bestemt plantesort. Fra et risfrø, vil det vokse en risplante og ikke noen andre plantesorter. Derfor er det ytterst viktig å være forsiktig og å gjøre alt som er mulig, fra den største til den tilsynelatende minste handling, for å styrke positiv adferd.
 
De dominerende tendensene i sinnet vil være de første som modnes. Hvis de karakteriseres av negativ adferd, vil vi oppleve dette først og de vil bli dominerende i livet vårt. Vi kommer da oppleve lidelse og vi vil ikke være lykkelige. Dette forverrer problemene våre fordi vi vil klare oss dårlig i livet, komme utfor flere problemer. Styrker vi, på den annen side, vår positive og nyttige adferd, øker vår lykke og fryd, og blir vår fremtredende opplevelse. Dette styrker igjen vår evne til å fokusere ytterligere på positiv adferd.
 
De fire tankene ble ikke ”oppfunnet” av noen for å narre dere. De er autentiske, fullstendig sanne, og ble undervist av Buddha Shakyamuni. Buddha ga disse instruksjonene basert på sin allvitende visdom, kjærlige vennlighet og enestående evner. Alle har sterke formørkelser i sinnet. De sentrale forstyrrende følelsene er tilknytning, sinne og uvitenhet. På grunnlag av disse forstyrrende følelsene, dukker er stor mengde andre forstyrrende følelser opp i sinnet vårt. Disse påvirker handlingene våre og fører så til mange andre negative aktiviteter. I vår nåværende situasjon er forstyrrende følelser ganske dominerende og leder til fysiske, verbale og mentale aktiviteter vi samler negativ karma gjennom.
 
Generelt sett, finnes det svært mange negative aktiviteter, men de kan deles inn i spesielle kategorier. Tre har å gjøre med vår kropp: å drepe, stjele og forårsake seksuell skade. Fire er relatert til vår tale: Å lyve, bakvaske, splitte andre med talen vår og å hengi seg til meningsløst prat. De tre negative handlingene i sinnet vårt er fiendtlighet, misunnelse og galt syn.
 
Disse ti negative handlingene må unngås for enhver pris. I stedet bør man gjøre det motsatte, nemlig hengi seg til de ti positive handlingene som er de nøyaktig omvendte av de negative handlingene som allerede nevnt.
 
Det finnes fem negative handlinger som fører meg seg en ekstrem negativ kraft. De omtales som ”de fem ekstremt negative handlingene”. Disse er:
 
  1. Å drepe ens egen far.
  2. Å drepe ens egen mor.
  3. Å drepe en Arhat.
  4. Å fysisk skade en Buddha eller en som representerer Buddha, som for eksempel ens lærer – dette gjelder også ødeleggelsen av en representasjon av Buddha.
  5. Å splitte Sanghaen.
 
Å utføre en av disse handlingene innbærer oppsamling av ekstrem negativ karma. Resultatet av denne handlingen modnes spesielt raskt etter døden, uten noen mellomliggende periode. Som et resultat av denne handlingen vil man umiddelbart befinne seg i en tilstand av paranoia. Det er derfor den bokstavelige beskrivelsen av disse handlingene er ”de fem handlingene som ikke gir noen mellomliggende tilstand”.
Videre finnes det fem handlinger som er meget nært beslektet med disse:
  1. Å ødelegge en stupa.
  2. Å drepe en ”ordinær” Bodhisattva – en som ennå ikke har oppnådd et nivå av direkte erkjennelse.
  3. Å drepe ens egen Lama.
  4. Å ha samleie med en erkjent Arhat.
  5. Å stjele fra De Tre Juveler – Buddha, Dharma, Sangha, for eksempel å ta tilbake en offergave.
 
Generelt sett har ikke negative handlinger en enste positiv kvalitet; de er simpelthen skadelige. Buddha sa imidlertid at negative handlinger faktisk har et godt aspekt, det er at man kan rense seg selv fra den negativiteten man har skapt. Denne renselen er mulig gjennom å bruke de såkalte ”fire krefter” – å innse at handlingen var gal, å reparere dens negative effekter, å bestemme seg for ikke å gjøre det igjen, og fornyet tilflukt til de Tre Juvelene. Selv med fire krefter er det ytterst krevende å fjerne de negative tendensene skapt gjennom de fem ekstremt negative handlingene. Det er også vanskelig å håndtere de negative inntrykkene hvis man ikke har noen tillit til de Tre Juvelene og holder feilaktige syn. 
 
 
Samsaras Ulemper
På grunn av vår karma som fører til modningen av visse opplevelser, dreier hjulet av betinget eksistens ustanselig. Dette er samsara. Handlinger og karma samler seg opp, og gjennom disse manifesterer opplevelser seg. Når positive handlinger er dominerende, vil man oppleve et mer eller mindre frydefullt resultat. Når negative handlinger er dominerende vil man hovedsakelig oppleve lidelse. I samsara skiller vi mellom seks forskjellige former for eksistens:
 
  1. Paranoiaverdener
  2. Spøkelsestilstander
  3. Dyreeksistenser
  4. Menneskeeksistenser
  5. Halvgudtilstander
  6. Gudetilstander
 
Uansett hvilken av disse situasjonene man observerer, vil man ikke finne annet enn lidelse. Samsara er ingenting annet enn lidelse fordi det ganske enkelt er resultatet av oppsamlede handlinger. Vi kan ta en rask kikk på de seks tilstandene for å få litt innsikt i hvordan det er å leve i dem.
 
Paranoiatilstanden er ikke bare en verden man blir født i. Det er navnet på en sinnstilstand som videre deles inn i forskjellige undereksistenser. Vi har for eksempel atten forskjellige helvetesverdener. I åtte av disse lider vesener hovedsakelig under intens varme, og i åtte andre lider de overveiende under ekstrem kulde. Det finnes to helvetesverdener til, som ligner på disse og sammen utgjør de atten. I alle disse tilstandene opplever man kun varme og kulde.
 
Det er lett å tenke at det sannelig er enorm lidelse i paranoiaverdenene, men at de andre verdenene kanskje ikke er så verst. Da bør man ta en kikk på hvordan det er i spøkelsesverdenene. De ”sultne spøkelsene” som blir gjenfødt i disse tilstandene lider intenst under hunger og tørste. I en beskrivelse av denne verdenen sies det at et sultent spøkelse ikke engang vil høre ordene ”næring” eller ”vann”, selv i hundre år. De har ingen mulighet til å få tak i disse heller. Sultne spøkelser har mager så store som fjell og munner så små som et enkelt hårstrå. Det er fullstendig umulig for dem å få tak i næring og vann slik at de kan pasifisere sin hunger og tørste. Selv når de faktisk finner mat eller vann, forvandles de til noe frastøtende som blod eller puss idet de skal til å spise eller drikke det. Dette er de eneste opplevelsene de kjenner til.
 
Nok en gang kunne man komme til å tenke at ting ikke er så verst i dyreverdenen. Når man ser på situasjonen ser man imidlertid ikke annet enn lidelse. Det er lett å se hvor mye lidelse dyr i vannet og på land opplever, hvordan de konstant jaktes på og misbrukes.
 
Disse verdenene heter de tre ”lavere” verdenene fordi lidelse er svært dominant der, og av en svært brutal natur. Vi finner faktisk ikke noe annet enn lidelse i de tre ”høyere” verdenene heller. For eksempel er hovedproblemet for asuraene eller halvgudene, sjalusi. De ser gudenes behagelige opplevelser og er misunnelige da deres egne opplevelser blekner i sammenligning. Derfor sloss de ustanselig mot gudene, men de vinner aldri. De er alltid taperne og de føler konstant sjalusi. Dette er det som betinger deres lidelse.
 
Selv gudene lider imidlertid. Selv om de har mye moro i livene sine, opplever de enorm lidelse før de dør fordi de er bevisst på at de skal dø syv dager i forveien.
 
Til slutt opplever man lidelse gjennom fødsel, alderdom, sykdom og død.
 
Uansett hvilken verden man ser på oppdager man at lidelse og samsara er det ett og det samme. Man kan sammenligne samsara med å sitte på toppen av en nål. Det finnes ikke et eneste øyeblikk uten lidelse.
 
De fire tankene som snur sinnet bort fra samsara er veldig viktig for oss. Mange av de gamle mestrene har sagt, ”De Fire Grunnleggende Tankene er dypere enn hovedpraksisene.” For ens egen utvikling i dharmapraksis er det ekstremt viktig at man tar seg tid til å utvikle en klar forståelse av disse grunnleggende punktene. Først etter at man har gått igjennom hver eneste detalj og forstått forklaringene om ”den dyrebare menneskekroppen” kan man virkelig sette denne forståelsen om til praksis. Så går man videre til ”forgjengelighet”. Når man har tenkt nøye over dette forstår man hvordan karma virker, hvordan samsara fungerer, og man innser hvilken lidelse om eksisterer i de seks forskjellige verdenene.
 
Når man har utviklet disse grunnleggende synene, har man et solid grunnlag for ”De Fire Spesielle Forberedende Øvelsene” – glidefall, diamantsinn, mandalagaver og guru yoga. Med denne sterke grunnmuren er man i stand til å la erkjennelse vokse fram. Hvis man ikke tar seg tid til å bygge dette solide grunnlaget ville det være vanskelig å oppnå de ønskede resultatene av disse øvelsene. Det er som å bygge et hus. Uten en god grunnmur ville huset lett kunne kollapse.
 
Det er mye mer å forklare om dette emnet, men jeg ber dere om å huske det jeg har sagt her. Å være i samsara betyr lidelse. Vi bør imidlertid være glade for at vi hadde karma til bli født med en dyrebar menneskekropp. Dette er en heldig situasjon fordi det betyr at vi har utmerkede betingelser som ikke finnes i de andre verdenene. Vi har en viss mengde frihet slik at vi er i stand til å diskriminere mellom gode og skadelige handlinger. Vi er i stand til å gi opp negativitet og konsentrere oss om positive handlinger. Hvis vi lever et nyttig liv nå, vil vi bli i stand til å nå frigjøring fra samsara. Gidder vi på den annen side ikke å bry oss med positive handlinger eller med å praktisere dharma og fortsetter å handle negativt, vil vi også oppnå det samsvarende resultatet og vi vil ikke bli i stand til å fri oss fra samsara. Vi vil da fortsette den uendelige syklusen av gjenfødsel i en eksistens etter den andre.
 
Av den grunn bør vi virkelig være bevisst på den store muligheten vi har her og nå, og gjøre vårt beste for å bruke den mens vi kan. Ta dere tid til å studere dharma og til å meditere. Dette er nyttig og jeg vil oppfordre dere til å fortsette å gjøre det. Bli aldri motløse i dharmapraksisen deres.