For å bedre forståelsen av det å ta tilflukt i de tre juveler – Buddha, Dharma og Sangha, trenger vi å vite noe om Samsara til å begynne med. Det er nemlig denne sykliske eksistensen av total utilfredsstilthet vi ønsker å bli beskyttet mot.
Generelt er det to aspekter av samsara. Det er den faktiske samsariske opplevelsen av elendighet og vesenene som lider blindt i denne uutholdelige tilstanden, og har gjort det siden begynnelsesløs tid. Disse uvitende sansende vesenene er kun vanlige vesener, hvis vanlige sinn er forstyrrede. Da de har sinn påvirket av vrangforestillinger forårsaker den feilaktige tenkningen deres at forstyrrende følelser oppstår. Og drevet av negative forstyrrende følelser, handler de uklokt og skaper så karma. Den modnende karmaen resulterer i ufrivillig fødsel i de seks sfærene, igjen og igjen. Samsara eksisterer takket være disse ulykkelige forholdene. Samsara betyr en uavbrutt syklus av gjenfødsel. Her utgjør kontinuitet et problem.
Når vi tar tilflukt er det i håp om å finne en utvei ut av denne sykliske tilstanden av total forvirring og formørkelse. Det er derfor av største betydning at den tilflukten vi skal sette vår tillit til, er svært godt kvalifisert. Åpenbare spørsmål dukker opp. Hvem har kraft til å frigjøre oss fra samsara? Hvem har slike egenskaper i sinnet, og hvem kan ta på seg et slikt edelt oppdrag? Svaret er utvetydig; det er Buddha. Buddha beskytter. Buddha kommer til unnsetting. Han gir sin velsignelse til hver og en uten å diskriminere. Det er vi som må bli verdige bærere av velsignelsen, slik at vi kan motta den lettere. I øsregnet er det den uttørkede marken som blir gjennombløt. Å være begeistret, tillitsfulle og hengivne overfor Buddha, gjør oss langt mer mottagelige for velsignelsen hans. Ikke bare må vi vite hvilke kvaliteter Buddhaens sinn har, for å ha nytte av velsignelsen hans, vi må også be konsentrert om å få velsignelsen.
Buddha har to hovedkvaliteter: han er absolutt selvoppnående og på samme tid er han også ubetinget selvgivende. Disse to kvalitetene i sinnet er langt fra å være gjensidig utelukkende, de utfyller faktisk hverandre på en logisk måte. Når man er fullstendig selvgivende er det for bedre å kunne tjene andre. Og når man tjener andre, er man også selvoppnående fordi man da samler opp fortjeneste på en naturlig måte. Oppsamlingen av fortjeneste og visdom leder oss til slutt til den perfekte tilstanden, opplysning, som er Buddhatilstanden.
Fra da av er Buddhas spontane aktiviteter så grenseløse som hans fortjeneste og hans visdom. I de utviklende fasene må verken fortjeneste eller visdom imidlertid neglisjeres på bekostning av hverandre. For begge er like viktige for å oppnå Buddhatilstanden. For en som praktiserer Buddhadharma finnes det i prinsippet fire forskjellige utviklingsplan i oppsamlingen og fullførelsen. Nybegynnere er på de tidlige planene; den edle Sangha er ved de med fremskredne planene; Bodhisattvaene er på oververdslige planene; mens Mahabodhisattvaene er på de siste planene, hvor både fortjeneste og visdom perfeksjoneres før Buddhatilstanden nås til slutt.
En Buddha har tre karakteristiske aspekter som vanligvis omtales som en Buddhas tre kayaer, eller kropper. De er Dharmakaya, Samboghakaya og Nirmanakaya. I Dharmakaya identifiserer vi Buddhaen som den fullkomment erkjente, uhindrede, opprinnelige visdom. I Samboghakaya identifiserer vi ham som en ren kropp av lykksalighet og fryd, fri for enhver lidelse og tilknyting. Og i Nirmanakaya oppstår Buddhaen i en kommunikativ form, slik at vi som ikke er opplyste enda lettere kan danne et forhold til ham. Med den rene motivasjonen om å være nyttig for alle sansende vesener, blir oppsamlingen av fortjeneste og visdom gjensidig nærende for hverandre; oppsamlingen av den ene forøker oppsamlingen av den andre helt naturlig. Når begge er oppnådd fullt ut, sies det at Buddhatilstanden er nådd.
Dharmakaya, visdomsaspektet av Buddhaen, er der vi identifiserer ham som ubetinget enkelhet. Mens Samboghakaya og Nirmanakaya er kayaene til den dynamiske Buddhaen, hvor han er den naturlige manifestasjonen av uhindrede aktiviteter, ubetinget, til det beste for alle vesener. Buddhaens spontane manifestasjoner er grenseløse, og fortjenestene og prestasjonene hans er like grenseløse. Det kan ikke lenger finnes noen tvil i sinnene våre om at Buddha virkelig har kraften og evnen til å frigjøre oss fra samsara. Vi bør hengi oss til ham med full tillit. Be bør be ham om veiledning og hjelp, spesielt når vi trenger det. Må tankene våre aldri vike fra buddha; og må vi alle oppnå hans plan av åndelig perfeksjon.
La meg si dette: i aspirasjonen om å oppnå Buddhas nivå, ligger det ingen konkurranse med Buddha, heller ikke at vi ønsker å ta hans plass. Det er ikke behov for noe slikt. Vi er selv naturlige Buddhaer i vår egen rett.
Først og fremst, er tilflukten vår Buddha. Dharma og Sangha, er støttende tilflukter som medvirker til å nå Buddhatilstanden, den ypperste opplysningen. De kan sammenlignes med ett sjødyktig fartøy, som brukes til å krysse havet. Av den grunn er det viktig å vite hvilken kvalitet og substans Dharmaen har. Hva er Dharma? Det er metodene og verktøyene som gjør det mulig nå den ypperste opplysningen. Det er veien til Buddhatilstanden. De to aspektene av Dharma er veien og opphøret. Veien omfatter teknikkene for å sette de buddhistiske prinsippene ut i dagliglivet – hvordan man best kan samle opp fortjeneste.
Veien til Dharmakaya er oppsmalingen av visdom. Veien til Samboghakaya og Nirmanakaya er oppsamlingen av fortjeneste.
Kort sagt er opphøret, frukten av veien. I utviklingsfasene, finnes det forskjellige plan av innsikt. Det er arhatene, srakavakaene, pratyekabuddhaene; og i Mahayana har vi de forskjellige bodhisattvaplanene, hvis ypperste mål er Buddhatilstanden.
Opphørsaspektet av Dharma er imidlertid ikke hovedemnet vårt i dag. Så hva er Dharma? Veldig enkelt, kan vi si at Dharma er hele Buddhas lære, uten å utelukke noe. Her betyr opphør, opphør av alle samsariske urenheter, når sinnet til slutt er befridd fra all lidelse som forårsaker dannelsen av konsepter. Dette er ikke noe annet enn den lykksalige tilstanden kalt Buddhatilstanden. Er det overraskende å komme fram til det rette reisemålet hvis man reiser langs den rette veien?
Og Sangha?
Sangha praktiserer Dharmaen. Sangha gir også undervisning. Den er erfaren innfor Dharmapraksis og har ervervet seg evnen til å lede og veilede andre som relativt sett er mindre fremskredne på veien.
Buddha, Dharma og Sangha, de tre juveler vi tar tilflukt til er nært innbyrdes beslektet. Be bør sette vår tillit til dem i vår søken etter den ypperste opplysningen. Buddha, den virkeliggjorte og opplyste er inspirasjonen vår. Dharma er metoden og verktøyene vi gjør bruk av på veien mot opplysning. Sangha, de som er hengivne overfor Dharmaen, bør representere Buddha for øyeblikket.
Etter tilfluktseremonien finner hårklippseremonien sted. Vi klipper av noen hårstrå fra toppen av hodet, og det symboliserer avskjæringen av alle samsariske bånd. Det markerer begynnelsen på den frigjørende prosessen.
Når man har tatt tilfluktsløftet er det av den største betydning at man holder trofast på engasjementet og iherdig streber mot den høyeste opplysningen. Kun da er vi i stand til å dra nytte av den virkelige verdien av løftet, å motta Buddhas fulle velsignelse. Er man sikker i sin hengivenhet faller alt annen naturlig på plass av seg selv. Er man veiledet av Sangha kan man iherdig gi seg i kast med Dharmaen. Strengt tatt finnes de få harde og tvangspålagte regler, og det finnes ingen bindende tradisjoner. Det er mer et spørsmål om selvdisiplin. Bare tenk: Bortsett Dharmaen, hva annet? Bortsett fra Buddha, hvem andre kan jeg sette min tillit til?
Vi må imidlertid huske fra tid til annen at vi lever i en uren sfære i samsara. Så mye som vi måtte ønske å handle positivt er ikke negative resultater alltid til å unngå. Vi kan ikke be om mer fra oss selv enn at vi handler samvittighetsfullt og at intensjonene våre til en hver tid er uklanderlige.
Jeg ble spurt en gang: hva hvis man lider av livstruende amøber, hvordan er det mulig å unngå å drepe? Medisineringen skal drepe alle bakteriene, og de ikke ble fullstendig utryddet ville pasienten vanligvis dø. I et slikt dilemma har man egentlig ikke noe valg. Man må bevare helsen for å kunne være produktiv i livet.
Et annet spørsmål jeg fikk engang er følgende: å jakte og fiske gir meg en hel del nytelse og tilfredsstillelse. Siden fysisk velvære øker mental helse, har man både mental og fysisk nytteverdi. Hvordan kan det være galt? Dette er åpenbart et ekstremt eksempel, hvor argumentasjonen er fullstendig gal.
Nå som dere har tilflukt, må dere huske at det er selve grunnlaget for all buddhistiske lære og praksis; det er også støtten og basisen for alle påfølgende løfter.
