Lama - Kilden til Velsignelse
Jamgon Kongtrul Rinpoche, Wien, oktober 1987.
Stupas
Buddhistisk lære kan deles inn i sutra- og tantraveien. Sutraveien er basert på årsaken og tantraveien på frukten. Begge handler om å bruke en vei som frigjør oss fra det dualistiske synet så vi kan nå opplysning.
 
På sutraveien analyserer man først årsaken til det dualistiske synet. Man ser at årsaken er uvitenheten vår. At vi holder fast i et jeg. Hvor kommer denne ideen fra? Hva er essensen i å holde fast i et jeg? Hva er tegnene og hva er årsaken og så videre?
 
Til slutt kommer man til den konklusjonen at ens egen identitet ikke virkelig eksisterer. På sutraveien starter man med å forstå at man nå er på et stadie fylt av lidelse, og man søker årsaken til denne lidelsen. Man ser at årsaken er de forskjellige handlingene man har gjort tidligere.
 
Så spør man hva som ledet til disse handlingene og de inntrykkene de sår i sinnet. Man ser at årsaken er de forstyrrende følelsene våre, som igjen er forårsaket av det dualistiske synet vårt og vår tilknytning til forestillingen om et ”jeg”. Derfor når man til det punktet hvor man innser at tilknytningen vår til ideen om et ”jeg” er årsaken til alt det vi opplever.
 
Basert på denne forståelsen følger man sutraveien som først og fremst inneholder regler om disiplin for tale og kropp. Man når også en forståelse av den gjensidige avhengigheten av alle ting og at ingenting eksisterer i seg selv. Som det tredje prøver man å oppnå en kjærlig innstilling overfor andre vesener.
 
 
Diamantveien arbeider med frukten
 
På sutraveien kommer man altså frem ved å analysere ting og undersøke årsaken deres. Basert på den forståelsen man får, bruker man forskjellige metoder. På den måten når man det punktet hvor man er fri fra lidelse. Man når frigjøringen og stadiet av altgjennomtrengende og allvitende visdom.
 
Denne veien er imidlertid svært lang. Det sies at på bodhisattvaveien tar det tre endeløse kalpaer (tidsaldre) å nå buddhatilstanden. På tantraveien, diamantveien (sanskrit: vajrayana), går man frem på en helt annen måte. Man analyserer ikke årsakene man arbeider direkte med sine egne erfaringer. For eksempel når forstyrrende følelser dukker opp analyserer man ikke årsakene deres, men erfarer dem direkte og når til et punkt hvor man er i stand til å omdanne dem.
 
Derfor sier man at denne veien arbeider med frukten, og derfor er en mye raskere vei. Resultatet som nås gjennom de to veiene er det samme. Man blir frigjort fra lidelse, indre hindringer forsvinner, og man når opplysning. Forskjellen på veiene er måten man praktiserer på.
 
 
Den raske veien tar mange år
 
Tantraveien starter fra andre forutsetninger enn sutraveien. Denne veien er bare nyttig for de praktiserende som har den beste kapasiteten, fordi man som sagt arbeider direkte med de forstyrrende følelsene uten å analysere årsaken deres.
 
På den andre siden sies det også at i denne degenererte tiden er denne veien god fro dem som har de sterkeste forstyrrende følelsene. Grunnen er at disse menneskene ikke har tålmodighet til å bygge opp gode inntrykk over en lang periode og til å praktisere bodhisattvaveien. De kan rett og slett ikke overkomme det. Hvis man virkelig praktiserer tantraveien og er i stand til å arbeide med forstyrrelsene i sitt eget sinn, er denne veien ytterst rask. Ikke desto mindre når man ikke opplysning i løpet av få dager eller år.
 
 
Kilden til velsignelse
 
Det sies alltid at diamantveien handler om å bringe negative erfaringer og opplevelser til et rent plan. Ikke desto mindre betyr ikke dette at en omdannelse består i bare å tenke eller tro at ting er rene. Det handler om en virkelig omdannelse. For å være i stand til å gjøre dette har man bruk for tre røtter. Velsignelse, utvikling (inspirasjon) og aktivitet (beskyttelse).
 
Kilden til velsignelse er lamaen. Kilden til utvikling er jidamene. Kilden til aktivitet er lærerens beskyttere. Lamaen er den viktigste av de tre kildene. Jidamer og beskyttere er utstrålinger av lamaen. Ingen jidam eller beskytter er atskilt fra lamaen. Derfor har lamaen en spesiell betydning i diamantveien.
 
For å kunne forstå dette er det nyttig igjen å se på sutraveien. Her bruker man en lærer eller venn til å vise en veien. Ut fra forklaringene deres praktiserer man, og på den måten kommer man frem gjennom de forskjellige bodhisattva-nivåene og de fem veiene (oppbygging, samling, innsikt, meditasjon og ikke mer læring).
 
 
Tillit og åpenhet
 
I diamantveien har læreren i viktigere betydning. Man ser ham ikke bare som den som viser veien, man ser ham som Buddha selv. Med denne innstillingen kan lamaens velsignelse komme direkte til sinnet ens og modne og vekke ens sinnstrøm. For å muliggjøre det har man bruk for to ting.
 
Man må på den ene siden praktisere og på den være åpen over for lamaen og virkelig se ham som Buddha. På sutraveien, arbeider man meget bevisst med handlingene sine. Man anstrenger seg for å unngå negative handlinger og for utelukkende å gjøre positive ting.
 
Men i og med at man alltid følges av sin uvitenhet, og fordi man har forskjellige forstyrrelser, lykkes det aldri fullstendig, og man får alltid gjort noe negativt igjen. Sutraveien tar derfor lang tid, fordi ønsket om å handle positivt alltid er i konflikt med de forstyrrende følelsene i sinnet vårt som frister oss til å handle negativt.
 
På tantraveien er det et ekstra element i forbindelse med lamaen. I sinnets sanne natur finnes det ingen forvirring. Det er bare måten vi erfarer ting på som er preget av forvirring. Hvis vi fylt med tillit åpner oss for lamaen, og derfor får velsignelsen hans, vil sinnet vårt bli ledet til modenhet.
 
Gjennom velsignelsens kraft blir vi i stand til å erkjenne sinnets natur. Derfor er lamaen kilden til velsignelse – så viktig i diamantveien og kalles ”den første roten”.
 
 
Solid som en diamant
 
For å få velsignelse atskillige ting nødvendige. På den ene siden er det nødvendig å utvikle full tillit og hengivenhet til lamaen. Dette refererer ikke til hvilken som lama. Det refererer til denne lamaen vi har valgt ut etter å ha undersøkt forskjellige lærere. Det refererer til den lamaen som vi er sikre på at vi kan utvikle full tillit til.
 
På den andre siden skal lamaen også undersøke den praktiserende for å forsikre seg at han virkelig er i stand til å hjelpe denne. Hvis man er sikker på at man kan utvikle denne fullstendige åpenheten overfor en lama, vil det gi urokkelig tillit. Den skal virkelig være så urokkelig og så solid som en diamant. Hvis man et i stand til å gjøre dette er resultatet at man ikke lenger blir påvirket og forstyrret av vanlige tanker. Denne urokkelige tilliten er også grunnen til navnet diamantvei, fordi tilliten er som en diamant – umulig å ødelegge.
 
 
Det er forskjell på lærere
 
Mange mennesker tror feilaktig at det ikke er noen forskjell på en diamantveislærer og andre lærere. En alminnelig lærer kan vise en veien på en fullstendig ren og klar måte, hvordan man skal oppføre seg, hvordan ting er og så videre.
 
En diamantveislærer er en som ikke bare arbeider og underviser med ord, han bruker alle nivåene. Med sine kroppslige handlinger, sin muntlige lære og gjennom inspirasjon fra sinnet sitt, kan han lede andres sinnstrømmer til modenhet og frigjøring. Bare en med disse evnene er en autentisk diamantveislærer. Det finnes mange alminnelige lærere men bare få kan kalles diamantveislærere.
 
I bønnen til Diamantholder (Dorje Chang) sies det at hengivenhet er meditasjonens hode. Dette refererer til den hengivenheten som skal utvikles i diamantveien – en slags hengivenhet som fullstendig og naturlig våkner i en uten forestilling eller påtatthet.
 
Når den oppstår i sinnet, forsvinner alminnelige tanker ved lamaens velsignelse og meditasjonserfaringen oppstår naturlig, uten noen anstrengelse. Så kan inspirasjonen fra lamaen kropp, tale og sinn være effektive i en selv.
 
 
Uavhengig hengivenhet
 
Tidligere kagyumestere sier om De Forberedende Øvelsene (Ngøndroen) at de er viktigere enn alle andre praksiser. De henviser da i høyere grad til Guru Yogaen enn til glidefallene, diamantsinnmeditasjonen og mandalagavene.
 
I Guru Yoga mottar man inspirasjon fra lamaens velsignelse: For praksiser som Det stor Seglet (skt: mahamudra), de utviklende fasene av jidampraksisene eller de fullendende fasene – Naropas seks doktriner – som alle baseres på grunnøvelsene, er det alltid nødvendig å forberede sinnet skikkelig.
 
Det skjer gjennom den velsignelsen man erfarer i Guru Yogaen. Kun gjennom dette er man i stand til å bringe ikke rene opplevelser til et rent plan og til å arbeide på en riktig måte med de andre praksisene. Den hengivenheten man bør ha til lamaen sin er mer enn den følelsen man har når man ser en bestemt lærer som oppfører seg behagelig mot en.
 
Hvis lamaen snakker eller oppfører seg på en behagelig måte, oppstår det kanskje en følelse av hengivenhet. Men dette kalles ”at en følelse oppstår på grunn av visse omstendigheter”. Den ønskede hengivenheten til lamaen er en dyp indre følelse som er uavhengig av den slags ytre omstendigheter.
 
I begynnelsen er den naturligvis avhengig av ytre ting. Senere blir den en indre følelse som våkner uavhengig av ytre omstendigheter og øyeblikksopplevelser. Bare når denne totale, dype hengivelsen og denne urokkelige tilliten har oppstått, kan velsignelsen arbeide på en måte slik at alminnelige tanker og den slags beroliges naturlig.
 
Tegn på hengivenhet beskrives for eksempel som tårer i øynene og at hårene reiser. Men for at dette skal skje er det nødvendig at man har e forbindelse til lamaen sin gjennom mange år – å bygge opp en slik hengivenhet i løpet av ett liv er umulig.
 
 
Unngå kunstig hengivenhet
 
Bare hvis man mottar den virkelige velsignelsen er man i stand til å erkjenne den virkelige frukten, de høyeste innsiktene og de høyeste siddhiene. Hvis man prøver å presse seg til å bygge opp en kunstig følelse av hengivenhet og tillit, vil velsignelsen og inspirasjonen utelukkende være affektert og kunstig, og da også frukten (resultatet).
 
Lærere er bare mennesker. De har en kropp. De er noen ganger i godt humør, andre ganger i dårlig. De er neon ganger sinte, noen ganger triste og så videre. Uten virkelig tillit og urokkelig hengivenhet vil man bli påvirket av disse tingene og føle seg usikker. Man vil lure på hvorfor meditasjonserfaringen ikke var like sterk som i går. Man blir ustabil og usikker i sin tillit. Alt det er resultatet av at tilliten og hengivenheten ennå ikke er virkelig urokkelig.
 
 
Den høyeste innvielsen
 
Når man snakker om å nå de høyeste innsiktene er det ikke noe ytre eller noe man får. Det er erkjennelsen av sinnets egen natur. Man har nådd den høyeste innsikten når man har erkjent hva sinnet virkelig er. Velsignelse er evnen til å bringe andres sinn til modenhet og til å frigjøre dem. Velsignelsen har ikke noen form eller noe symbolsk uttrykk.
 
Selv om man gjennom innvielser bruker forskjellige symbolske objekter, er den virkelige velsignelsen at man blir fri fra ideen om at noen mottar en velsignelse og noen gis en velsignelse. Dette er den høyeste innvielsen og den riktige innvielsen. Alt annet er utelukkende symboler og eksempler på å motta velsignelse.
 
Oversatt til norsk av Martin Farstad Borg.

Kagyu Life International, No.3, 1995. Copyright ©1995 Kamtsang Choling USA.